Å telle kommunikasjonsbransjen

Debatten om kommunikasjonsrådgivere i offentlig sektor dukker opp jevnlig – ofte ledsaget av spørsmål som: Er det virkelig nødvendig med så mange? Er dette god bruk av skattepengene?

Bak spørsmålene ligger ofte en svak forståelse av hva kommunikasjonsrådgivere faktisk gjør. Rollen handler sjelden om å "skjule" noe – men snarere om å forklare, tilgjengeliggjøre, endre adferd og bygge forståelse mellom forvaltningen og innbyggerne. Når virkeligheten blir kompleks, blir god kommunikasjon avgjørende. Det beste eksemplet er under pandemien.

Er det er for mange kommunikasjonsfolk? I store statlige virksomheter som har hatt søkelyset på seg nylig – spesielt de som har lokal- og regionalkontorer. Ja, tallene kan virke høye. Men samtidig: Disse virksomhetene har et bredt samfunnsoppdrag. De håndterer alt fra kriser til reformer, og må sørge for at både ansatte, media og publikum får riktig og forståelig informasjon – i tide.

Når NAV lanserer nye tjenester, når veier stenges av Statens vegvesen, eller når en krisesituasjon oppstår i helsevesenet, er det er det viktig at folk får vite hva som skjer, hva de skal gjøre – og hvor de finner hjelp. Det handler om å bygge tillit, trygghet og tilgjengelighet.

Derfor er det viktig at vi ikke reduserer diskusjonen til en stillingstelling. Det riktige spørsmålet er ikke hvor mange, men hvordan de brukes. Og hvordan vil KI endre kommunikasjonsfaget – og ressursene.

God kommunikasjon er ikke pynt – det er en del av samfunnets infrastruktur.