Aksepter forskjellighet!

I morgen 3. desember er den internasjonale dagen for personer med funksjonsnedsettelser – eller funksjonsvariasjoner, som jeg foretrekker å bruke. Aftenposten hadde i denne anledning flere leserinnlegg. Jeg vil fremheve ett tankevekkende og ett annet som gjør meg trist.

I innlegget «Det funksjonshemming koster» av Jan Grue og forskerkolleger skriver de: "Den du kaller utgiftspost i dag, kan være deg selv i morgen. Funksjonshemmede er verdens største minoritet og den eneste minoriteten du kan bli medlem av over natten, uten selv å ønske det."

Kloke ord og viktige budskap som vi må ta med oss. Det koster å gi medmennesker med ulike utfordringer et verdig liv. Det må vi akseptere, og det har vi alle interesse av.

På den annen side – hva gir et verdig liv? Da kommer jeg til innlegget som gjorde meg trist: «Er KS den største bremsen for likestilling av funksjonshemmede i Norge?» av Torstein Lerhol. Her skriver han: "Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS har i flere saker (...) virket som hun åpnet for å samle folk i større boenheter, stuet vekk fra samfunnet." What!

Det er ikke sånn at én løsning passer for alle. For noen betyr et bofellesskap liv, nærhet, vennskap og glede. Det er ikke alle som har forutsetninger for å leve «det normale livet», men trenger den nærheten som kan oppstå i et fellesskap.

Det er viktig å anerkjenne at bofellesskap er et viktig og riktig tilbud for svært mange. Det er synd at ens egne snakker ned tilbudet som for mange kan være den viktigste veien til vennskap og nærhet. Vi må akseptere at det som anses som normalt, ikke nødvendigvis er løsningen for alle.