Nekrologer og minneord

Jeg har over lengre tid merket meg Aslam Ahsans nekrologer til de første arbeidsinnvandrerne som kom til Norge.  Aftenposten 21. juni hadde en artikkel (brannmur) om ham og bakgrunnen for at han gjør det, med den talende tittelen: Han vil fortelle de tauses historie.

Nekrologer gir mening, minne og menneskelig verdi til et liv som har tatt slutt. Dette mennesket betydde noe! Nekrologer har flere funksjoner – for pårørende, bekjente og for samfunnet – og kan også være historisk dokumentasjon. I norsk tradisjon er nekrologene oftest lavmælte i tonen med vekt på den avdødes livsinnhold, relasjoner og verdier mer enn på prestasjoner alene. 

Det engelske og amerikanske nekrologspråket kan virke mer direkte, ærlig eller  sarkastisk. Dette mye omtalte sitatet er hentet fra Minnesota: "She passed away on May 31, 2018 in Springfield and will now face judgement. She will not be missed by Gina and Jay, and they understand that this world is a better place without her." (Se omtale her) Rolling Stone publiserte denne nekrologen over Tea Party-aktivisten Andrew Breitbart under tittelen: "Death of a Douche". 

Noen tips

• Nekrologen skal innehold navn, alder, dødsdato (og eventuelt dødsårsak)

• En kort biografi – for eksempel utdanning, yrkesliv, familie og livsverk., samt personlige egenskaper og minner.   
  Gjerne fortalt som en historie eller anekdote.

• En nekrolog i en avis skal ha offentlig interesse, og skrives for at andre skal lese den. 
• Nekrologer skrives vanligvis ikke av nærmeste pårørende, men venner og kolleger - eller i noen tilfeller av redaksjonen.  
• Det er vanlig at aviser har begrensinger f.eks. 1800 tegn
• Det er ofte forskjell på nekrologer i riksaviser og lokalaviser - Bladet Vesterålen tar for eksempel inn nekrologer skrevet av familemedlemmer og synes ikke ha lengdebegrensning.

• Sosiale medier, f.eks facebook egner seg for de private – familiære minneordene når noen har gått bort.